Utnevnt til å erstatte Luxembourgs Jean-Claude Juncker i spissen for kommisjonen, er den tyske forbundsforsvarsministeren en overbevist europeer. Sterk kvinne[efn_note]Anja MAIER, "Ursula von der Leyen, en fighter i spissen for EU" i Tageszeitung3. juli 2019[/efn_note], hun nølte ikke med å posisjonere seg til fordel for europeisk forsvar – noen ganger mot sine jevnaldrende i regjeringen – spesielt ved å involvere Tyskland mer i militært industrielt samarbeid, som FCAS og MGCS. I en kontekst der Tyskland ser ut til å sende motsatte signaler, kan denne hendelsen være et symbol på en ny drivkraft gitt til Defense Europe.
Frankofon og overbevist eurofil, Ursula von der Leyen forsvarer en føderalistisk visjon om Europa og hennes betegnelse utgjør et sterkt signal sendt til utlandet: hun forsvarte ivrig prinsippet om strategisk autonomi til Den europeiske union til tross for støtte til Atlanterhavsalliansen[efn_note]Ursula VON DER LEYEN, "Verden trenger fortsatt NATO" iThan New York Ganger18. januar 2019[/efn_note]. I hans øyne er ideen om et mer autonomt europeisk forsvar ikke motsatt av NATO, og ber derfor om mer samarbeid om forsvarsspørsmål mellom vestlige land. Ved å nøytralisere denne falske debatten fremhever den bare et element som redder NATO, ikke på grunn av ønsket om å overvurdere en svekket transatlantisk forbindelse, men for å redde den europeiske saken. Å styrke NATO betyr å styrke vår egen kollektive sikkerhet samtidig som vi gradvis konsoliderer det ettertraktede idealet om europeisk strategisk autonomi. Hvis NATOs rammeverk ikke eksisterer, er det ingenting i Europa: ingen standardisering, ingen felles operasjoner, ingen staber.
Selv om hun kommer fra en regjering som opprettholder den tyske tradisjonen for tilbakeholdenhet i forsvarsspørsmål, er hun tilhenger av en fastere linje i spørsmål om utenrikspolitikk for Tyskland, og i denne forbindelse har hun vært i stand til å demonstrere sin uavhengighet fra tysk politikk og altfor forsiktige ideer som dominerer den. Hun var i gang med å sende våpen til de kurdiske og irakiske væpnede styrkene[efn_note]Derek CHOLLET, «Meet Europe's Rising Defense Stars» i Defenseone.com, 25. mars 2015[/efn_note], bryter den tyske tradisjonen med å ikke eksportere militært utstyr til en konfliktsone.
Dessuten, i egenskap av tysk forbundsforsvarsminister, forpliktet hun seg raskt til å kontrollere budsjettet for militært utstyr, men Tyskland trenger sterke garantier i økonomiske spørsmål før de investerer litt dypere i industrisamarbeid. Dermed kritiserte hun åpent Airbusfor gjentatte svikt i å kontrollere leverandører, kostnader og leveringstider[efn_note] "Tyskland søker ytterligere 12.7 millioner euro fra Airbus for A400M-forsinkelser" i Reuters2. august 2016[/efn_note]. I de "dimensjonerende" programmene som er FCAS og MGCS, er det et tvingende behov for ikke å reprodusere funksjonssviktene til de tidligere programmene som var de tilEuro Fighter Typhoon ogA400M.I denne forbindelse kunne Ursula von der Leyen godt legemliggjort denne garantien og dermed bygge en bro mellom franske ambisjoner når det gjelder europeisk forsvar og tysk finansmakt.
Likevel er det fortsatt en viss spenning mellom franskmenn og tyskere om industrielt samarbeid knyttet til FCAS, eksportrestriksjoner irriterer Paris[efn_note]Laurent LAGNEAU, "For president Macron viser Tyskland 'demagogi' på våpensalg til Saudi-Arabia » i Opex360.com, 27. oktober 2018[/efn_note]. Under en Europa-turné ga Angela Merkel og von der Leyen imidlertid løfter som bekreftet en økning i Tysklands forpliktelser når det gjelder forsvar. Men denne talen ble undergravd av handlinger, nemlig eksportrestriksjon og den betydelige forfallet til de tyske styrkene som er tvunget til å vampyrere seg selv for å opprettholde sitt engasjement for den europeiske hurtigintervensjonsstyrken[efn_note]Laurent LAGNEAU, «Foreløpig kan ikke den tyske hæren holde sin plass i spissen for styrken NATO Very Rapid Response »inn Opex360.com19. februar 2018[/efn_note].
Å ha en slik personlighet i spissen for kommisjonen er unektelig et positivt signal sendt til tilhengere av et forsvars-Europa. Men hvis dets overbevisningsstyrke kan vise seg å være en drivkraft i industrisamarbeid, kan det oppfattes som risikabelt i en kontekst med økende populisme og økende utfordringer for overnasjonaliteten til EU. Det vil være et spørsmål om å finne en balanse i veien mot dyp militær integrasjon, samtidig som man unngår å falle inn i overdreven radikal føderalisme, som sannsynligvis vil irritere euroskeptikerne og deres valgbaser som fortsetter å utvikle seg ytterligere. Bare fremtiden vil fortelle oss om Ursula von der Leyens mandat vil tilsvare – eller ikke – en fase med drivkraft og modning av europeisk forsvar.
Spesialist i europeiske forsvarsspørsmål
