Nok en gang er president RT Erdogan imot NATO-medlemskap i Sverige og Finland

Ikke overraskende, Tyrkias president RT Erdogan kunngjorde forrige fredag ​​at han ville motsette seg Sveriges og Finlands tilslutning til NATO, dette til tross for nylige anstrengelser fra Stockholm og Helsinki for å møte kravene fra tyrkiske myndigheter. Som tidligere forklarer statsoverhodet sin avgjørelse, som viser seg å blokkere de to skandinaviske landenes tilslutning til Atlanterhavsalliansen siden den krever enstemmighet i stemmene, med politikken som følges av de to landene i asylspørsmål, og spesielt med hensyn til visse medlemmer av det tyrkiske arbeiderpartiet eller utpekt som sådan av Ankara, men også tilhengerne av predikanten Fethullah Gulen, motstander av president Erdogan, og anklaget av tyrkiske myndigheter for å være opphavet til det avbrøte kuppforsøket til 2016. For den tyrkiske presidenten ville det være et spørsmål om å unngå å gjengi den samme feilen som da Hellas ble med i Atlanterhavsalliansen, adlyde passasjen om at de to landene ble med i NATO i fellesskap 18. februar 1952, og at Tyrkia da ikke hadde rett til å motsette seg Athens medlemskap.

For øyeblikket har ingen offisiell reaksjon filtrert ut angående kunngjøringen fra president Erdogan fredag, verken fra Det hvite hus eller fra andre europeiske hovedsteder. Den svenske høyesterett avviste imidlertid i går Ankaras utleveringsforespørsel for journalist Bulent Kenes, tidligere sjefredaktør for opposisjonsavisen Zaman daily, i eksil i Stockholm i flere år. Argumentet fra svenske myndigheter angående uavhengigheten til det svenske rettssystemet, et konsept som sannsynligvis er uklart for president Erdogan, overbeviste tydeligvis ikke de tyrkiske myndighetene, som protesterte kraftig. Det er imidlertid liten tvil om at svenske myndigheter hadde forutsett et slikt utfall, ettersom utleveringsbegjæringen fra Ankara var i strid med svensk lov, og det var svært usannsynlig at den kunne godkjennes av dommerne i den svenske høyesterett.

Bulent Kenes e1671449112398 Forsvarsnyheter | Militære allianser | Jagerfly
Begjæringen om utlevering av opposisjonsjournalisten Bulent Kenes er avvist av den svenske høyesterett.

Saken om Bulent Kenes avslører imidlertid ekte tyrkiske ambisjoner. Selv om Ankara i utgangspunktet hadde kunngjort at de hadde til hensikt å få flere dusin utleveringer av «terrorister» fra Stockholm og Helsingfors, ble faktisk bare én formell nominell prosedyre igangsatt av de tyrkiske myndighetene, i tillegg til en journalist, vel vitende om at sjansene for å lykkes var små. Med andre ord, argumentene fra president Erdogan angående avslaget fra de to skandinaviske landene om å slutte seg til NATO hadde svært liten betydning fra starten, og var derfor kun lokker ment å skjule Ankaras reelle mål, spesielt når det gjelder opphevelse av Amerikanske og europeiske sanksjoner vedr visse forsvarsteknologier som lar landet fortsette sine ambisiøse militærutstyrsprogrammer, men også for å oppnå velvillig vestlig nøytralitet når det gjelder ambisjonene Erdogan har vist i Syria, Irak og i Kaukasus, samt de facto nøytralitet i forhold til spenninger med Athen.


Det er 75 % av denne artikkelen igjen å lese. Abonner for å få tilgang til den!

Metadefense Logo 93x93 2 Forsvarsnyheter | Militære allianser | Jagerfly

den Klassiske abonnementer gi tilgang til
artikler i sin fulle versjonog uten reklame,
fra 1,99 €.


For videre

2 Kommentarer

Kommentarer er stengt.

SOSIALE NETTVERK

Siste artikler