Det amerikanske luftforsvarets NGAD-program ble lansert i 2015 for å etterfølge F-22 Raptor, og har allerede opplevd to radikale snuoperasjoner. Hvis programmet i utgangspunktet hadde som mål å designe et høyytelses, høyteknologisk jagerfly, i sentrum av et kampteknologisystem, utviklet det seg, under ledelse av Will Roper i 2019, mot et program med programmer som integrerte flere kamper fly og droner som er rimeligere, mer spesialiserte og har kortere levetid.
Ved ankomsten av sekretær for luftvåpenet Frank Kendall etter Joe Bidens valgseier, vendte NGAD tilbake til sin opprinnelige ambisjon, og lovet å designe en verdig etterfølger til F-22. Ved å gjøre dette økte også enhetsprisen på jagerflyet, og dets system av systemer, og enheten lovet å koste «flere hundre millioner dollar», ifølge Mr. Kendall.
De siste ukene har NGAD-programmet nok en gang skapt overskrifter i spesialpressen, da USAFs stabssjef, general Allvin og Frank Kendall, suksessivt kunngjorde at det - dette kan være truet av budsjettvedtak. Siden den gang har kunngjøringene fulgt etter hverandre. Langt fra å avklare bildet, har det blitt stadig mer ugjennomsiktig, selv om myndighetene lover fremtidige beslutninger om dette temaet.
sammendrag
Det amerikanske luftvåpenet står overfor vanskelige budsjettbeslutninger fremover
De siste årene, og til og med tiår, har det amerikanske forsvaret spesialisert seg på å kansellere teknologisk for ambisiøse programmer, etter å ha brukt flere milliarder eller titalls milliarder dollar. Dette er imidlertid ikke tilfelle med hensyn til truslene som svever over høyytelsesjagerflyet til NGAD-programmet.
Faktisk er denne avgjørelsen, som venter, fremfor alt styrt av budsjettmessige imperativer, det amerikanske luftvåpenet har rett og slett ikke lenger midler til å i fellesskap gjennomføre alle moderniseringsprogrammene som er gjennomført de siste årene, mens budsjettet til Amerikanske hærer ser ut til å ha nådd et glasstak som vil være vanskelig å krysse i årene som kommer, på grunn av den amerikanske statsgjelden.
Imidlertid har flere av USAFs strategiske programmer de siste månedene blitt revurdert, spesielt på budsjettområdet, med som et resultat en betydelig økning i finansieringsbehov i 10 til 20 år som kommer.
Dette er spesielt tilfelle LGM-35A Sentinel ICBM ballistiske missilprogram, som må erstatte, fra 2029, de rundt 400 Minutemann III ICBM-ene som for tiden er utplassert av det amerikanske luftvåpenet, og utgjør en av nøkkelkomponentene i den amerikanske strategiske kjernefysiske triaden.
Programmet, som da ble estimert til nesten 78 milliarder dollar, ble overlatt til Northrop Grumman i 2020. Siden den gang har varslene blitt mangedoblet, med observasjonen at den etablerte budsjettbanen ville bringe programmet til en endelig leveringskostnad på over 160 milliarder, noe som førte til lansering av en Nunn-McCurdy-prosedyre av kongressen.
I erkjennelse av den store budsjettavviket og truslene det representerte på dette strategiske programmet, kunngjorde undersekretæren for oppkjøp av det amerikanske flyvåpenet, William LaPlante, sin dyptgripende omorganisering, etter å ha gjort det mulig å redusere det prognosebudsjettet til "bare" 140,9 milliarder dollar, en økning på 81 % sammenlignet med budsjettet som er planlagt for 2020. Det amerikanske flyvåpenet har ikke noe annet valg enn å finansiere det fra eget budsjett, i årene som kommer.
Det er 75 % av denne artikkelen igjen å lese. Abonner for å få tilgang til den!
den Klassiske abonnementer gi tilgang til
artikler i sin fulle versjonog uten reklame,
fra € 1,99. Abonnementer Premium også gi tilgang til arkiv (artikler mer enn to år gamle)
