Siden slutten av den kalde krigen har jagerflåten til luft- og romstyrken blitt delt i tre, fra mer enn 600 Mirage F1, Mirage 2000 og Jaguarer til mindre enn 200 Rafale og Mirage 2000D og -5F. Naval Aeronautics-flåten har også gjennomgått en kraftig slanking, fra 80 Super-Étendard, F-8 Crusader og Étendard IVP, til bare 40 Rafale M.
Denne reduksjonen i formatet har ofte blitt kritisert av spesialister på emnet, så vel som av visse parlamentarikere, og til og med, nylig og på en mer dempet måte, av generalstabene selv. Dermed anslår luft- og romvåpenet offentlig at det vil trenge "minst" 225 kampfly for å oppfylle sin operasjonelle kontrakt.
Imidlertid virker det optimale formatet til det franske jagerflyet i dag mer et spørsmål om politiske og budsjettmessige forhandlinger, enn et resultat av objektive resonnementer, i møte med behovene som Luftforsvaret og Sjøforsvaret må være i stand til å svare på.
I denne artikkelen vil vi forsøke å gjennomføre dette resonnementet, og å finne ut hva dette formatet ville være, nødvendig og tilstrekkelig, for å la fransk jakt fullt ut og effektivt oppfylle sine nåværende og fremtidige oppdrag. Som vi vil se, fremstår det nåværende formatet som svært undervurdert.
sammendrag
Formatet til den franske jagerflåten i dag, dens opprinnelse og dens operasjonelle kontrakt
Hva er egentlig dette formatet, og hvor kommer det fra? I dag har LPM 2024-2030 som mål å bringe den franske jagerflåten til 225 kampfly, med 185 jagerfly for luft- og romstyrken, og 40 for Naval Aeronautics.
Dette formatet ble satt av 2022 Strategic Review, og tok det selv fra 2018 Strategic Review, som fungerte som støtte for opprettelsen av den forrige LPM 2019-2025. Også her var det ikke den strategiske gjennomgangen for 2018 som satte dette målet, siden det ble instruert om å bruke alle styrkeformatene, definert av hvitboken fra 2013.
Det er faktisk denne hvitboken som for første gang etablerer disse 225 kampflyene, med 185/40-fordelingen mellom AAE og den franske marinen. For å oppnå dette resultatet etablerte designerne av denne hvitboken, hvis retningslinje var å redusere størrelsen på de franske væpnede styrkene så mye som mulig, en relativt enkel operasjonskontrakt for de to luftstyrkene.
For AAE var det nødvendig å kunne garantere projeksjon av 15 kampfly, inkludert på avsidesliggende baser, slik tilfellet var i Niger og Jordan, for å støtte de franske og allierte styrkene utplassert i Sahel eller i Irak og Syria . I tillegg skulle AEE sikre tilgjengeligheten av luftkomponenten til den franske avskrekkingen, med to skvadroner utstyrt med Rafale. Den franske marinen skulle bevæpne hangarskipet Charles de Gaulle med 18 jagerfly, for to to-måneders utplasseringer per år, samt luftpoliti og treningsoppdrag.
Denne reduksjonen gjorde det dessuten mulig å redusere trenings- og treningsbehovene til mannskaper, samt ammunisjonslagre, spesielt siden den konvensjonelle hovedtrusselen da var forestilt, gjaldt asymmetriske konflikter, i Afrika eller Midtøsten, med en svært redusert trussel mot selve flyene, og relativt begrenset operativt press for de utplasserte styrkene.
Det operative presset på fransk jakt siden 2014, betydelig høyere enn det som ble anslått i hvitboken fra 2013
Som man kunne forvente, har dette operasjonelle presset, siden 2013, absolutt ikke respektert planleggingen av stortingsmeldingen. Luft- og romforsvaret har ved flere anledninger måttet sette inn tjue til tretti kampfly på eksterne oppdrag, blant annet i Europa. Hangarskipet på sin side har ofte langt overskredet de planlagte fire månedene til sjøs per år, med rekord på 8 måneder til sjøs for året 2019, før sin IPER (PERIODISK UTILGJENGELIGHET FOR VEDLIKEHOLD OG MODERNISERING).
Det er 75 % av denne artikkelen igjen å lese. Abonner for å få tilgang til den!
den Klassiske abonnementer gi tilgang til
artikler i sin fulle versjonog uten reklame,
fra € 1,99. Abonnementer Premium også gi tilgang til arkiv (artikler mer enn to år gamle)
Kan ikke!
For ikke å snakke om de trente mannskapene som i tilfelle konflikt aldri vil kunne kompensere for tapene som oppstår!
Tusen takk for denne artikkelen. DE Rafale Er det dens allsidighet og dens ganske høye kostnader fellen til luftforsvaret? Vi ville tjene så mye på å ha en supersonisk enkeltreaktor for luftvernoppdrag... Mirage III mirage IV-paret på en måte. Hvis det viser seg å være umulig å oppnå dette nivået av bemanning på linje, ville det være mulig å erstatte luftvernoppdraget med en førsteklasses DCA? Eller for å erstatte deler av bombeoppdragene (CAS, Deep strike) med en flåte av droner? Jeg tror ikke vi får alle 110 Rafaleer mer.
Jeg tror ikke at forpliktelsen til NATO tillater erstatning av fly som er pilotert av lojale vingmenn, i det minste for øyeblikket. Jeg synes de bør sees mer på som neste generasjons vedlegg, ikke som alternativer.
Etterpå er det sikkert at en enkelt motor, som vi kunne utvikle, for eksempel med svenskene, ville tillate dette formatet å vokse til en lavere kostnad per fly, men de ekstra designkostnadene ville helt sikkert nøytralisere denne fordelen. Så lenge vi i den økonomiske ligningen ikke tar hensyn til inntekter så vel som utgifter, vil vi måtte ta beslutninger under sterke begrensninger, noe som fører til tvilsomme avveininger.
Det er riktig at en enkelt reaktor bygget i samarbeid med Sverige vil være et godt supplement.
Hei, tusen takk for denne artikkelen.
Ville det være mulig å skrive en oppfølgingsartikkel om støtteflåten inkludert A330MRTT, AWACS, A400M osv.?
MRTT og Awacs, sannsynligvis, fordi det er i forhold til AAE-stilling. For A400M-ene vil det være vanskeligere, fordi de grunnleggende dataene, i form av nødvendig støtte til de kombinerte styrkene etc., er ukjent for meg, og sannsynligvis svært vanskelig å få tak i, om ikke bare konfidensiell.