Med salget av 2 Scorpene Evolved-ubåter til Indonesia, 4 Blacksword Barracuda til Nederland, og den svært sannsynlige kommende signeringen av ordren på 3 ekstra Scorpene-ubåter av India, er året 2024 allerede annonsert som et historisk år for Naval Group når det gjelder av ubåteksporten.
Med Scorpene-modellen, en 2000 tonns konvensjonell fremdriftsubåt, anskaffet av Chile (2 skip levert i 2005/2006), Malaysia (2 skip levert i 2009), India (6 ubåter som utgjør Kalvari-klassen produsert lokalt fra 2009 til 2024) Brasil (4 ubåter produsert lokalt fra 2018 til 2025), Scorpene hadde til da klart nesten like godt som Daphnée, en ubåt på 1000 tonn eksportert i 15 eksempler fra 1965 til 1975, til spansk, pakistansk, portugisisk og sør. Afrikanske mariner, en poengsum som snart vil bli overskredet med salg av 3 ekstra Kalvaris til den indiske marinen.
Denne nye franske rekorden kan godt være bestemt til å vare bare en kort tid. Med sin nye Scorpene Evolved har Naval Group en modell som kombinerer den anerkjente påliteligheten til Scorpene, og ytelsen som de nye Lithium-ion-batteriene vil gi den, og utgjør et klart konkurransefortrinn i forhold til hovedrivalene, som Type 214 tyske og svenske A26.
Fremfor alt åpner det seg et formidabelt marked for Scorpene Evolved, mens mer enn et dusin verdensflåter har startet konsultasjoner for å erstatte totalt mer enn femti konvensjonelt drevne ubåter innen 2035.
Andre del av artikkelen. Første del kan sees her.
sammendrag
11 ubåter i Europa: Hellas, Polen, Romania
I verden er det bare åtte produsenter som tilbyr militære ubåter på det internasjonale markedet. Fire av dem, tyske TKMS, spanske Navantia, svenske Saab Kockums og French Naval Group, er europeiske. Det er derfor ikke overraskende at det europeiske ubåtmarkedet er det mest spente og konkurransedyktige som finnes.
Det er således i de senere år inngått flere store kontrakter på dette området mellom europeiske mariner og industrifolk fra det gamle kontinentet, oftest med det tyske TKMS, til nå nesten urørlig, her som ellers.
Portugal og Hellas valgte dermed den tyske Type 214, henholdsvis for 2 eksempler (2010) og 4 eksempler (2010-2016), mens Norge valgte den tyske Type 212 CDen for 4 eksempler, i 2019, mot Naval Groups Scorpene, etter at Berlin tilbød å anskaffe to ubåter av denne typen til Bundesmarine, og å påta seg FoU-kostnadene for klassen.
Italia på sin side kunngjorde nylig bestillingen på ytterligere to Type 212 NFS, for å bringe flåten sin til seks skip. Den franske marinegruppen har på sin side etablert seg i Nederland i 2024, for fire Blacksword Barracuda-ubåter, ment å erstatte de 4 hvalrossene til den nederlandske marinen.
I dag er det fortsatt tre mariner som har lansert, eller vil snart lansere, konkurranser for anskaffelse av nye ubåter i Europa. Den mest nært forestående kontrakten er polsk, og gjelder bygging av tre ubåter som skal utgjøre Orca-klassen.
Ifølge Warszawa må skipene være i stand til både kystoppdrag, spesielt i Østersjøen, og oseaniske oppdrag, i Nord-Atlanteren og Nordsjøen. I tillegg vil de måtte ha en stor autonomi til sjøs, og bære streikmissiler mot land.
Det er 75 % av denne artikkelen igjen å lese. Abonner for å få tilgang til den!
den Klassiske abonnementer gi tilgang til
artikler i sin fulle versjonog uten reklame,
fra € 1,99. Abonnementer Premium også gi tilgang til arkiv (artikler mer enn to år gamle)
Bonjour,
Hva med Naval Groups produksjonskapasitet? Vil de følge etter? Er ubåter generelt produsert i Frankrike eller lokalt som i det indonesiske tilfellet?
Det kommer an på. Det nederlandske Blacksword vil bli samlet i Cherbourg. Scorpene vil bli satt sammen på stedet. Med 3G SSN/SSBN og Blacksword vil Cherbourg være på jobb i minst 10 år. Så det er trygt at NG systematisk tilbyr lokale konstruksjoner rundt Scorpene Evolution.
Hei, ja tiden til DCN er for lengst forbi. vi kan se en ambisiøs gruppe med teknologi foran mange andre land. forutsatt at det varer og at vi ikke er tvunget til også å delta i farlig samarbeid med våre kjære italienere eller andre naboer...
Dette er faktisk risikoen, spesielt siden fristelsen er stor, politisk sett, siden alle er overbevist om at samarbeid gjør det mulig å redusere kostnadene (og vi så i artikkelen om Skaftet, at dette ikke var tilfelle, til tross for at FoU av programmet er veldig viktig.)
Men på den annen side har nyere historie vist at uten produksjonskapasitet med en rimelig salgstid.
Så å produsere fabrikker over hele verden MEN å beholde Cherbourg eh 😛 det vil absolutt være løsningen